– Smerte er subjektivt. Jo mer positivt vi tenkte, jo mindre smerte følte vi.
SKOGN: Fred Zuriel Gallego Torres (21) visste hva han gjorde da han skygget Bærum til fordel for et år i Trøndelag.
– Jeg begynte på idrettslinjen på Nadderud videregående, men det var ikke for meg, så da byttet jeg til Rud videregående og teknisk allmennfag der. Fagene jeg likte best var idrett, friluftsliv og naturfag – læren om dyr og naturen rundt oss, forteller han.
På fritiden var det også friluftsliv som tiltrakk Zuriel.
– Jeg drev med klatring, og da jeg var 16, begynte jeg og 14 andre venner i speideren, smiler han.
Etter videregående tok Zuriel opp fag og jobbet samtidig. Han bodde på Blindern Studenterhjem, som huset ca 100 utvalgte ungdommer som satset akademisk. Her møtte han blant annet studenter som hadde gått på folkehøgskole.
– Da corona kom, bestemte jeg meg for å lære å jakte. På Skogn folkehøgskole tilbød de jakt, og i tillegg var studieturen til USA tiltrekkende for meg. Den skulle gå til Minnesota. Selv om pandemien gjorde at det ikke ble noe av den turen, tok vi det igjen på andre spennende måter, sier han.
Sosialt, med rom for alenetid
Zuriel har alltid vært glad i friluftsliv, men de helt store mulighetene for jakt dukket ikke opp før han flyttet inn på folkehøgskolen.
– Jakt føles som en naturlig evolusjon av friluftshobbyen min, nikker han ettertenksomt.
Zuriel er en sosial person, som samtidig er introvert nok til å trenge tid for seg selv for å samle energi. Folkehøgskolen bidrar med en 24-7 sosial setting, men alenetid får han likevel.
– Første uka på Skogn folkehøgskole var et sjokk: Jeg var ikke vant til å være omgitt av åker og å ha en horisont som ikke var avbrutt av høye bygninger. Det er jo utrolig fint. Her føler jeg meg mer tilstede, med beina plantet på bakken, forteller han.
Zuriel humrer ved tanken på dialektproblemene han hadde i begynnelsen.
– Læreren min, Åge, ble fort vant til at jeg ikke skjønte trønderdialekten hans. Når jeg hadde spurt, «Hæ??» et par ganger, la han bare om til bokmål, flirer Zuriel.
Skogn folkehøgskoles sju linjer består av Bue, jakt og fiske, Fiske og friluftsliv, Foto din stil, Håndball, Kickboxing og fitness, og Livslinja – kreativitet, helse, livsstil.
– Vi var 17 på jaktlinja, og miljøet var så godt at 4 elevene søkte seg inn igjen i år.
– Som vanlige elever?
Zuriel nikker: – Ja, i tillegg kom vi tre som ble stipendiater.
- NATURGLAD: Da Zuriel Gallego Torres (21) begynte på Skogn folkehøgskole, var han allerede glad i naturen, og i å jakte. Her er han avbildet på isfisketur. Foto: Privat
Jegere med dårlig rygg
I 2020 var Zuriels fokus ene og alene på jakt. I år ble han stemt inn som stipendiat på fotolinjen.
– Hvordan er det å være på en så annerledes linje?
– Spennende. Det var en av tingene jeg oppdaget her, at jeg hadde en stor interesse for foto.
– Må man være toppatlet for å gå på jaktlinjen?
– Nei. Har man dårlig rygg eller bein, for eksempel, tas det hensyn til. Men er du toppatlet, blir det du som blir valgt ut til å springe på den borteste, aller høyeste toppen, knegger han.
For Zuriel er folkehøgskolen det perfekte sted å teste seg selv. Blant annet løp Zuriel en ultramaraton, for å se hvor mye han tålte.
– Smerte er subjektivt. Jo mer positivt vi tenkte, jo mindre smerte følte vi.
Noe av det han setter mest pris på er de forskjellige livsrådene fra lærerne.
– Jaktlæreren, Åge, har fått en metode oppkalt etter seg. En gang jeg var lei meg, sa han, «I morgen skal du og Christian gå opp og ta en hard treningsøkt.»
Zuriel smiler og tilføyer: – Jeg løp min første maraton noen dager senere, og ja, jeg ble kvitt mye aggresjon.
Han setter imidlertid også pris på rådene han fikk fra andre lærere, som liker å snakke om ting.
VARIERT: Zuriel Gallego Torres (21) var elev på jaktlinja i fjor, og stipendiat på fotolinja i år. Han setter pris på variasjonen han får, som til og med inkluderer muligheten for å prøve seg på andre linjer enn hans egne. Foto: Privat
Lov å feile
Zuriel har et semester igjen av sitt andre år ved skolen. Han vet han skal tilbake til studier i Oslo, og fagfeltet utkrystalliserer seg sakte men sikkert. I øyeblikket vipper han mellom psykologi og pedagogikk.
– Man vokser veldig på dette. Opplevelsene på Skogn er veldig konsentrerte. Her er det lov å prøve og feile – det er nesten det som er poenget. For meg er folkehøgskolen en sosial overdose på gode og dårlige øyeblikk. Og mest av alt gode.
ARTIKKEL AV SIV LYNGSTAD, 2021