Dan (34): Jeg tenkte at det var ideelt å starte sin egen linje.
SKOGN: Han er fra, Jæren, fra Kvernaland, denne mannen som vokste opp i en fotobutikk. Han var ikke interessert selv. Det var far, og farfar før det igjen, som drev butikken.
– Jeg fant det ikke appellerende i det hele tatt. For meg var kameraer kun til for å dokumentere familietilstelninger og ta studioportretter. Jeg hadde andre interesser i oppveksten, som skateboard, sier Dan Skjæveland (34).
Som ung voksen var det film og skuespill som interesserte ham.
– Men som 22-åring fikk jeg jobb i fars fotobutikk, og da måtte jeg lære meg å bruke et kamera, sier Dan.
Mye skjedde i de neste 12 årene. Og sommeren 2022 blir et nytt klimaks i en oppadstigende karriere.
– Da stiller Nasjonalmuseet ut tre av bildene mine.
Hverdagspoesi gjennom bilder
Dan lærte på gammelmåten.
– Far ba meg om å lære meg blender, lukker, ISO og så videre, sier Dan.
I farens fotobutikk dukket han ned i esker av gamle og ødelagte fotoapparat fra 80-tallet. Han ble fascinert, først av det tekniske. Så av det å gå ut og ta bilder.
– Det var en fin aktivitet, hvor jeg ikke var avhengig av andre, sånn som i film.
Den spirende kunstfotografen sa opp hos faren, etter et år.
– Da hadde jeg mer eller mindre funnet ut av det. Jeg tok pengene jeg hadde spart opp til kjøp av bolig, og begynte på en femårsperiode med reising.
– Hva sa foreldrene dine til det?
– De har alltid støttet meg i det jeg ville og var ikke overrasket over planen min.
Det startet med Interrail. Så fortsatte det med en måned i New York, og en måned til i Barcelona.
– Når jeg stod opp om morgenen, bestemte jeg meg for nabolaget jeg skulle ta bilder i den dagen. Så gikk jeg rundt i byen for å sjekke hva som var interessant fotografisk, forteller han.
Dan vandret i 7-8 timer om dagen, 7 dager i uka.
– Det var folk på gata jeg var interessert i, de som var intetanende om min tilstedeværelse. Jeg så etter hendelser mellom folk, etter hverdagspoesien.
Sykdom som læremester
Dan reiste i 14 land, med kortere eller lengre opphold på hvert sted. Etter hvert kjente han stedene så godt at han gikk rett på områdene hvor han visste bildene hans kunne bli til.
– Jeg tok analoge bilder og fremkalte i mørkerom. Jeg husker en gang, i New York. Det lå en mann på bakken, foran en gigantisk gravstøtte. Han så temmelig full ut. Jeg så motivet og balansen. Det så ut som et bilde, at man kunne lykkes litt, sier Dan.
Han la negativet i vannbad, og bildet dukket sakte frem.
– Den følelsen, når du tenker, «Oi, kanskje dette blir noe,» smiler Dan.
I 2013 fikk Dan en alvorlig betennelse i kroppen. Han kunne til slutt ikke gå, kunne ikke bevege seg ut døra, ikke komme seg ut blant folk.
– Jeg måtte rekalibrere måten jeg så på, finne verdi i andre motiver. Det var da jeg investerte i digitalt kamera. Jeg kjøpte massevis av fotobøker og analyserte bildene. Jeg tok bilder inne i leiligheten, så det ble en stor endring i hvordan bildene mine ser ut. Den eksperimentelle perioden varte i nesten to år, før jeg kunne bevege meg bekymringsfritt igjen.
Tom konto førte til perfekt jobb
Dan forstod tidlig at det var kunstbøker og gallerier som var hans eksponeringskanaler. En del av arbeidet var å søke om midler, men det ble han ikke fet av.
– Jeg begynte å gå tom på leilighetskontoen og skjønte at jeg trengte en inntekt. Jeg tenkte, «Hva ville drømmejobben vært?» Jeg tenkte at det ville vært ideelt å starte sin egen fotolinje på en folkehøgskole, smiler han.
Dan designet linja Foto din stil, en linje han selv ville gått på om han hadde sjansen. Han sendte forslaget sitt inn til forskjellige folkehøgskoler.
– Jeg fikk napp hos Lars Waade, rektor her på Skogn og fikk i 2015 mulighet til å presentere linja for styret. Den kom inn i katalogen, og i 2016 fikk jeg starte den. Her har jeg vært siden!
– Hvordan var det å være lærer?
Dan ler: – Jeg tenkte vel kanskje at alle elevene var som meg, men så var det veldig forskjellige folk, med forskjellige erfaringer, interesser og ønsker med foto. Hvert kull er forskjellig, så da må man ta tempen i klassen og tilpasse kurset etter dem, forklarer han. Dan nyter å kjenne ungdommens energi rundt seg på skolen.
Han har blant annet hatt kunstverkene sine utstilt på den høythengende Høstutstillingen, og er fortsatt aktiv med sin egen kunst. Mellom semestrene bruker han tiden sin til å reise.
– Men akkurat nå gleder jeg mest til studietur med elevene mine. Ingen av dem har vært i New York eller San Francisco før, og jeg ser frem til å kjenne på opplevelsene deres. Jeg har jo vært på begge steder mange ganger før, sier Dan.
– Blir det vanlig sightseeing på dem, med deg som guide? spøker man.
– Vi skal innom de store sightseeingsstedene, ja, for det forventer de, men når jeg forteller, er jeg ikke interessert i arkitekten og historien bak en bygning. Jeg beskriver den som et fotografisk mål, og vi jobber med den som visuelt materiale. I tillegg skal vi besøke skoler og fotografer der borte.
– Når du skal feire noe, som for eksempel antakelsen til Nasjonalmuseets åpningsutstilling, hva spiser du da?
Dan smiler: – Jeg er ganske heavy på rød karri. Thailandsk karri. Det spiser jeg når jeg skal flotte meg, og da drar jeg til Bangkok kafé i Trondheim!