– Jeg hadde hørt om et lite sted som het Levanger…
SKOGN: – Tredje året på videregående skole begynte jeg å søke på skoler, som alle andre. Men vi har jo verneplikt i Finnmark, så sjansen for at jeg måtte i militæret var stor, sier Julie Sundstrøm (20).
Ganske riktig. Det ble førstegangstjeneste på Julie, og hun måtte takke nei til skoleplassene.
– Og da jeg var ferdig, ville jeg på folkehøgskole et år.
Skoletest og selvtest
Julie syns valgets kvaler etter videregående kan bli trykkende. Hun hadde lenge tenkt å bli politi, men søkerne er mange og konkurransen om å komme inn stor. Og hva om hun kom inn, og valget ble feil for henne?
– Jeg tenkte også på hvor morsomt det ville vært å bli noe som ikke er standard, få en jobb som ikke fins i dag… Det er rart å tenke på at det kanskje er noe der ute som passer enda bedre for akkurat meg, sier hun.
Julie gikk til folkehøgskolenes felles webside. Der tok hun en test for å se hva som interesserte henne. Listen over linjer å velge mellom virket uendelig.
– Etter at jeg hadde tatt testen, kom Skogn folkehøgskole opp. Den ligger i Levanger, og jeg hadde hørt om et lite sted het Levanger før.
Julies valg falt på USA, film og friluftslivslinjen.
– Jeg har alltid vært glad i amerikansk kultur. Du ser filmene de lager, hvordan de vil at USA skal fremstilles. Men så ser man den andre siden av medaljen med det landet også, og jeg har alltid syntes det er fascinerende på godt og vondt. Nå skal vi reise dit med linjelæreren vår, som er fra South Carolina.
BLANDEDE FØLELSER: Julie er ikke glad i fisk. Men når serveringsfat av denne typen havner på bordet på folkehøgskolen, klager hun ikke. Foto: Skogn FHS
Fiskeglede til besvær
Jula feirer Julie sammen med familien i Kirkenes. 400 meter unna mor, stefar og søster Leah bor besteforeldrene hennes, som har mye av æren for Julies friluftsengasjement.
– De tok meg alltid med på tur, noe som ble artigere og artigere jo eldre jeg ble. Og så er jeg så glad i å fiske!
Julie husker godt den gangen hun var 8 år gammel og dro opp en fisk som var halvparten så stor som henne.
– Det var nok der fiskegleden begynte: Jeg trengte hjelp til å dra den opp, ler hun.
– Og spiste dere den?
– Eh, jeg er ikke så glad i fisk. Men på folkehøgskolen får de til og med fisken til å smake godt, sier hun og løfter et overrasket øyebryn.
Hjemme i Kirkenes har Julie alltid vært aktiv. Hun har gått på fotball, svømming og taekwondo, i tillegg til turene ut i naturen, med mormor og morfar.
– Men på USA-linja utvides horisonten på friluftsliv. En kan padle, vi blir sertifisert som klatrere i løpet av året, og allerede i uke 2 krøp vi inn i dype grotter på Verdal.
VENNER FOR LIVET: På USA, film og friluftslinja er Julie Sundstrøm (t.h.) mye ute sammen med nye venner hun tror blir venner for livet. Foto: Privat
Forskjell fra videregående skole
Julie har hatt tid til å tenke over forskjellene mellom videregående skole og folkehøgskolen.
– Jeg føler at lærerne på folkehøgskolen bryr seg mer. De er så hyggelige! De kan sitte og snakke med deg lenge, og stresser ikke med å gjøre noe annet. De spiser lunsj og middag med oss, og er med på ting, som for eksempel en volleyballturnering vi akkurat hadde, selv om det er etter skoletid, smiler hun.
Det er topp å se familie og venner hjemme i Kirkenes – Julie innrømmer å ha savnet dem – men samtidig kan hun ikke vente på resten av dette annerledes-året.
– USA-turen får vi være med å planlegge selv. Vi skal til San Francisco og Hollywood blant annet. Og Grand Canyon, der skal vi gå helt ned til bunnen og tilbake igjen til fots. Det er langt! ler hun.
– Betaler du skolepenger?
– Man får stipend og lån fra Lånekassen, så det er ikke mye en må betale utenom det. Det er jo greit å ha noe lommepenger, men mat, utenlandstur og alt annet er inkludert.
Julie tenker på hva hun tror hun kommer til å ta med seg videre etter året på folkehøgskole.
– Jeg tror jeg får med meg nyttige tips og tricks, at jeg kommer til å være åpen for mulighetene som fins der ute. Vi ble ekstremt fort kjent med dem vi går sammen med, og forrige dagen kom det tre damer på besøk som gikk på Skogn folkehøgskole for 45 år siden.
Et lite smil sprer seg om munnen hennes: – Det er fint å tenke på at man kan ende opp med å være venner med folk så lenge.