– Av og til stopper jeg opp og tenker: «Hvordan klarte jeg å bli så heldig!»
SKOGN: Sara Melkersen (18) vokste opp på Ørnes, i Meløy, hvor hun bodde hun sammen med mor og stefar, gikk på Spildra barneskole og Ørnes ungdomsskole.
Hun teller lekent på fingrene, før hun svarer på spørsmålet om søsken. Med stort og smått, helsøsken og bonussøsken, er hun den eldste av seks.
– Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 15, for å gå på Lundeneset videregående skole, i Ølensvåg. Jeg bodde på internatskolen i 2 år.
Hjemme på Ørnes var det mange i Saras familie som var glad i å ta bilder.
– Mamma og pappa møttes på fotolinja på Sogndal folkehøgskole, nikker hun.
Det var alltid et kamera i Saras hus, og da hun endelig fikk et selv, til konfirmasjonen, var hun i hundre.
– Jeg ble kjempeglad! Og jeg oppdaget tidlig at jeg elsket å zoome inn og ta makrobilder. Det var særlig blomster jeg var opptatt av, minnes hun.
Nå fotograferer hun på heltid, på fotolinja på Skogn folkehøgskole.
BLI KJENT-TUR: Den beste måten å bli fort kjent med de andre elevene på, er å legge ut på en gjørmefylt ekskursjon, kan Sara Melkersen (helt til venstre) fortelle. Foto: Privat
Avbrekket som gir litt mer
Det siste året på videregående tok Sara på Bodin videregående, i Bodø.
– Først trodde jeg at jeg ville jobbe i radio. Så ville jeg bli barnehagelærer, men var ikke helt sikker, så jeg forestilte meg at et år med pedagogikk kunne være tingen, etter videregående.
Sara rister smilende på hodet.
– Men jeg trengte et skikkelig avbrekk. Jeg likte nemlig overhode ikke å gå på skole.
– Og nå, da?
Hun ser rett på journalisten og sier: – Jeg DIGGER det. Skogn folkehøgskole er så langt fra vanlig skole som det går an. Du får lyst til å utfordre deg selv, og folk aksepterer deg for den du er – jeg kan være helt og fullt meg selv!
Med foreldrenes opplevelser i bakhodet, var det ikke fjernt for Sara å tenke seg et folkehøgskoleår. Linjen hun går på i den lille bygda Skogn, i Trøndelag, heter «Foto din stil».
– Lærerne er nesten som medelever. Du er hjemme, der. Du kan tulle med dem. Det er ekstremt sosialt på skolen, noe jeg ikke er vant til fra før.
– Men du har allerede bodd tre år på internatskole?
– Ja, men jeg pleier å holde meg litt for meg selv. I Skogn ble man imidlertid kjent med masse folk på kort tid, og det er jeg så innmari glad for! Noen ganger stopper jeg opp om kveldene og tenker: «Hvordan klarte jeg å bli så heldig?» Folk bryr seg virkelig om hverandre her. Og er det noe som plager deg, står lærerne klare til å ta imot deg også.
FOTODILLA: Sara Melkersen (18) var glad i foto da hun i høst hoppet fra videregående til folkehøgskole. Nå kan hun fordype seg blant annet i makro-fotografi. Foto: Sara Melkersen
En titt bak kulissene
Skogn folkehøgskole har sju linjer, alle med utenlandsreiser innbakt i programmet.
– Kickboksing-linja drar for eksempel til Thailand. Handball-linja har studietur til Brazil, og vi på fotolinja skal til USA, blant annet til San Francisco og New York, sier hun med et gryende smil.
– Det må da bli dyrt?
– Søker man om lån og stipend fra Lånekassen, dekker de det meste. Og alt er inkludert i prisen, til og med studieturen, forteller Sara.
Selve fotostudiene startet rolig den første uken, for at ingen skulle falle av lasset. Man ble kjent med kameraet sitt, og lærte blant annet å lage kamera av en skoeske.
– Det var en kunst å få skoesken tett nok til å ta gode bilder, fniser Sara.
På kveldstid skjer det alltid noe, fra sjakkturneringer og «Grab the mike»-kvelder, arrangert av en av avdelingene, til basketball.
– Man deler rom med en person, og ikke nødvendigvis fra samme linje. Slik blir en fort kjent med andre også. Og vi har kjøkkentjeneste en uke i gangen. Da går vi sammen med de kjempetrivelige folkene som jobber der. Det er knallartig på kjøkkenet også.
– Hvilke oppgaver har dere der?
– Sette ut mat og ta oppvasken etterpå, blant annet.
For Sara skulle oppholdet på Skogn folkehøgskole være en tenkepause. for fremtidsmulighetene var så mange at de hang der som dinglende julekuler på et tre.
– Har du bestemt deg for hva du skal bli nå?
– Nei, men heldigvis har jeg over halve tiden igjen. Studiene kan vente dette året. De blir bare bedre etter noe sånt, i hvert fall om en kommer til et sted som Skogn, smiler hun.