Christian (24): – Da korona kom, visste jeg hva jeg måtte gjøre. Det var på tide med en visitt til menneskehetens røtter.
SKOGN: Christian Løland (24) tok studiespesialiserende på Jessheim videregående.
– Det eneste faget jeg egentlig likte var friluftsliv, smiler han i dag.
Christian ble skikkelig skolelei og gikk rett ut i arbeidslivet etter videregående. Det gikk i lagerjobber og ventilasjonsmontering for unggutten… til pandemien braste inn.
– Da korona kom, fikk jeg en liten åpenbaring. Jeg ville lære meg å jakte, sier Christian.
– Det var pandemien som satte meg på tanken. Jeg hadde jegerprøven, men gikk det galt med Covid-19, ville det være lurt å lære seg å jakte på skikkelig vis.
Norge har mange folkehøgskoler, men Christian var målbevisst. Han så etter én ting, og det var en skole med en god jaktlinje.
– For meg måtte det også være en frilynt skole, det vil si en utdanningsinstitusjon som ønsker elever med ulike interesser og livssyn velkommen.
Christians valg stod mellom Pasvik i Finnmark – og Skogn i Midt-Norge.
– Jeg syntes Pasvik ble litt vel langt nord, og så hadde Skogn et par ekstra trekkplaster. De drev med buejakt, og om pandemien tillot det, lå det en tre-ukers USA-tur innbakt i studiet.
Etter en sjekk på skolens nettside, viser det seg at alle sju linjer (Bue – jakt og fiske, Fiske og friluftsliv, Foto din stil, Håndball, Kickboxing og fitness, Livslinja – kreativitet, helse, livsstil og USA film og friluftsliv) har internasjonale ekskursjoner lagt inn i opplegget. De varierer fra Thailand til Brasil og USA.
Christian var så fornøyd med folkehøgskoleåret at han søkte om å få bli et år til.
Rektor ved Skogn folkehøgskole, Lars Waade (50), forteller at dette ikke er uvanlig: – Nesten halvparten av elevene søker om å bli stipendiater, hvor jobben er å assistere lærerne og de nye elevene, det neste året.
– Vi ble veldig godt mottatt da vi kom hit, både av lærerne, de andre ansatte, og av dem som var stipendiater da jeg var elev. Det var mange nye på en gang, så det var litt nervepirrende først, men vi ble ekstremt fort kjent med hverandre.
– Hvorfor så fort kjent?
– Kanskje fordi man både bor og gjør mye morsomt sammen? Man har en spesiell innstilling, hvor alle vil prate med hverandre.
Christian tenker seg om og tilføyer: – Det er noe med miljøet her som gjør at man kan være seg selv og bli fort kjent.
Christian forstod raskt at på Skogn folkehøgskole ble det å tilbringe mer tid i skog og mark enn han noensinne hadde gjort. Det var akkurat slik han ville ha det.
– Jeg ble forelska i jakt. Det er en hobby jeg kommer til å ta med meg resten av livet.
Den første jakten han var med på hadde han aldri vært borti før.
– Det er mye gås i Skogn, og med gåsejakta er forberedelse viktig. En må finne et jorde hvor de har sittet i noen dager. Når det blir mørkt og gåsa letter, graver man ned «blinds» – en stor sovepose med lokk. Blindsen dekker man med halm. Når du åpner lokket, kan du reise deg og skyte.
Christian beskriver hvordan man setter ut lokkegås, tar en 3-timers blund på internatet før man sniker seg inn i «blinds»-ene i grålysningen.
– Gjessene er skeptiske og har godt syn. Første gang felte vi bare 2 gjess – vi var jo nybegynnere. På slutten av sesongen var vi mer erfarne, ja, smiler han.
Sammen med vennene på jaktlinja skjøt han 62 kortnebbgjess den siste morgenen.
Christian fikk jaktet på det meste Norge har å tilby, som rype og skogsfugl, rein, elg, hjort, rådyr, bever, sel og mår.
– Det er mange bra jaktmuligheter i nærområdet, og i tillegg reiser man etter dyrene, forklarer han og nevner blant annet Tarva, Dovrefjell og Trysil.
UT I NATUREN: Christian går på bue – jakt og fiskelinja, og en av de første turene ut i villmarka skjedde i kano. Foto: Skogn FHS
LITE TETTSTED: Christians folkehøgskole ligger i et lite tettsted med utsikt over fjord, fjell og åker. Foto: Skogn FHS
Christian minnes videregående, hvor han bare møtte opp til timene og fulgte med.
– Du fikk ikke noe forhold til lærerne. Folkehøgskolelærerne knytter du imidlertid sterke bånd til. I tillegg blir det lett å lære når man bare gjør morsomme ting sammen, smiler han.
Christian visste tidlig at han ønsket seg et år til på folkehøgskolen.
– Litt etter påske ble hele skolen samlet i auditoriet. Vi ble forklart hvorfor stipendiatene ble valgt, og hvordan alle ansatte og de daværende stipendiatene var med og stemte fram de nye stipendiatene. Så kom Powerpointen. Og der kom bildet av meg opp, som en av de ni nye!
– Har du bestemt det for hvor veien går neste år?
– Vel, jeg har sett på utmarksforvaltning, og har flere venner fra fjorårets jaktlinje som går på Evenstad. Det vurderer jeg sterkt.
I øyeblikket er han på hjemlige trakter i forbindelse med juleferien, men han gleder seg allerede til neste semester.
– Det er litt motsatt av videregående, dette. For når vi er borte på ferie, savner vi skolen. Slik er det visst alltid, humrer han.
ARTIKKEL AV SIV LYNGSTAD, 2021.